Asymmetriske forretningsmodeller refererer til en type forretningsmodell hvor det er en betydelig ubalanse mellom kostnadene og inntektene for ulike parter involvert i virksomheten. Denne ubalansen kan oppstå mellom ulike deler av samme virksomhet, eller mellom ulike virksomheter i en leverandørkjede. eller økosystem.
Et eksempel på en asymmetrisk forretningsmodell er “freemium”-modellen, der et selskap tilbyr et grunnleggende produkt eller en tjeneste gratis, men krever et gebyr for premiumfunksjoner eller tilleggstjenester. I dette tilfellet pådrar selskapet seg kostnader for å utvikle og vedlikeholde basisproduktet, men genererer kun inntekter fra en liten prosentandel av brukerne som velger premiumfunksjonene.
Et annet eksempel er forretningsmodellen til en markedsplass, der en plattform forbinder kjøpere og selgere, men ikke selv produserer noen varer eller tjenester. Plattformen tar vanligvis et gebyr for sine tjenester, men kostnadene ved å produsere og selge varene eller tjenestene bæres av selgerne. Dette kan skape en asymmetri når det gjelder inntekter og kostnader mellom plattformen og selgerne.
Asymmetriske forretningsmodeller kan være vellykkede hvis selskapet er i stand til å fange et stort nok publikum eller brukerbase til å kompensere for kostnadene ved å tilby det grunnleggende produktet eller tjenesten gratis, eller hvis plattformen er i stand til å ta en betydelig del av verdien som skapes i transaksjonen mellom kjøpere og selgere.
når skal man bruke denne forretningsmodellen?
Asymmetriske forretningsmodeller kan være en nyttig strategi under visse omstendigheter, for eksempel når et selskap prøver å raskt bygge en stor brukerbase eller ta markedsandeler. For eksempel kan en freemium-modell være effektiv for å tiltrekke et stort antall brukere til å prøve et produkt, med håp om at en del av dem til slutt vil oppgradere til premiumversjonen. Dette kan være spesielt effektivt når det grunnleggende produktet eller tjenesten har en høy verdi og er enkel å bruke, da det kan føre til positiv jungeltelegrafen og viral vekst.
Asymmetriske forretningsmodeller kan også være effektive i bransjer der kostnadene ved å produsere og distribuere et produkt eller en tjeneste er relativt lave, eller hvor etterspørselen etter produktet eller tjenesten er svært prissensitiv. I disse tilfellene kan selskapet være i stand til å kompensere for kostnadene ved å tilby det grunnleggende produktet eller tjenesten gratis ved å ta betalt for premiumfunksjoner eller ved å tjene penger på brukerbasen på andre måter, for eksempel annonsering.
Det er verdt å merke seg at asymmetriske forretningsmodeller kan være risikable, ettersom de er avhengige av at en liten prosentandel av brukerne oppgraderer til premiumversjonen eller genererer nok inntekter på andre måter for å kompensere for kostnadene ved å tilby det grunnleggende produktet eller tjenesten gratis. Derfor er det viktig å nøye vurdere potensielle kostnader og inntekter, samt målmarkedet og konkurranselandskapet, før du bestemmer deg for å ta i bruk en asymmetrisk forretningsmodell.
hvordan bruke denne forretningsmodellen?
Det er noen viktige hensyn å huske på når du bruker en asymmetrisk forretningsmodell:
Definer det grunnleggende produktet eller tjenesten: Det første trinnet er å bestemme hva det grunnleggende produktet eller tjenesten vil være og hvordan det vil bli tilbudt gratis. Dette bør være et produkt eller en tjeneste som har høy verdi og er enkel å bruke, da det vil være den primære måten bedriften tiltrekker og beholder brukere på.
Bestem premiumfunksjonene eller -tjenestene: Deretter bør selskapet identifisere hvilke premiumfunksjoner eller -tjenester det vil tilby mot en avgift. Dette bør være tilleggsfunksjoner eller tjenester som gir betydelig verdi for brukeren og som er verdt å betale for.
Bestem prisstrategien: Selskapet bør deretter bestemme seg for en prisstrategi for premiumfunksjonene eller -tjenestene. Dette kan innebære å sette en fast pris for hver funksjon eller tjeneste, eller tilby forskjellige prisnivåer basert på tilgangsnivået eller bruken.
Utvikle en plan for å tjene penger på brukerbasen: Selskapet bør også ha en plan for å tjene penger på brukerbasen utover premiumfunksjonene eller -tjenestene. Dette kan inkludere annonsering, inntektsgenerering for data eller andre inntektsstrømmer.
Mål og optimaliser ytelsen: Det er viktig å regelmessig måle og analysere ytelsen til den asymmetriske forretningsmodellen, både når det gjelder brukeranskaffelse og inntektsgenerering. Dette vil tillate selskapet å identifisere eventuelle forbedringsområder og optimalisere modellen over tid.
Det er også viktig å nøye vurdere målmarkedet og konkurranselandskapet når du bruker en asymmetrisk forretningsmodell. Selskapet bør sørge for at det er tilstrekkelig etterspørsel etter produktet eller tjenesten og at den er posisjonert til å konkurrere effektivt med andre aktører i markedet.
gi eksempler på denne forretningsmodellen
Her er noen eksempler på selskaper som bruker en asymmetrisk forretningsmodell:
Spotify: Spotify er en musikkstrømmetjeneste som tilbyr en grunnleggende versjon av tjenesten sin gratis, men tar et gebyr for en premiumversjon som inkluderer tilleggsfunksjoner som offline lytting og annonsefri strømming.
LinkedIn: LinkedIn er en profesjonell nettverksplattform som tilbyr en grunnleggende versjon av tjenesten sin gratis, men tar et gebyr for premiumfunksjoner som muligheten til å se hvem som har sett på profilen din og tilgang til flere stillingsannonser.
Uber: Uber er en tur-heiling-plattform som forbinder sjåfører med ryttere. Selskapet tar et gebyr for sine tjenester, men kostnadene ved å produsere og levere kjøreturene bæres av sjåførene.
Airbnb: Airbnb er en plattform som forbinder reisende med huseiere som ønsker å leie ut sine hjem eller leiligheter. Selskapet tar et gebyr for sine tjenester, men kostnadene ved å produsere og skaffe boligene bæres av huseierne.
Dropbox: Dropbox er en skylagrings- og fildelingstjeneste som tilbyr en grunnleggende versjon av tjenesten gratis, men krever en avgift for ekstra lagringsplass og avanserte funksjoner.
hvilke store selskaper bruker denne forretningsmodellen, og hvordan bruker de den?
Det er mange store selskaper som bruker en asymmetrisk forretningsmodell. Her er noen eksempler:
Google: Google bruker en asymmetrisk forretningsmodell for mange av produktene og tjenestene sine, inkludert søkemotoren, Gmail og Google Maps. Disse produktene tilbys gratis, mens selskapet genererer inntekter gjennom annonsering og inntektsgenerering.
Facebook: Facebook er et annet selskap som bruker en asymmetrisk forretningsmodell. Den sosiale nettverksplattformen tilbys gratis, men selskapet genererer inntekter gjennom annonsering og inntektsgenerering av data.
Amazon: Amazon bruker en asymmetrisk forretningsmodell for sin markedsplass, der den forbinder kjøpere og selgere, men ikke selv produserer noen varer eller tjenester. Selskapet tar gebyr for sine tjenester, men kostnadene ved å produsere og selge varene bæres av selgerne.
Apple: Apple bruker en asymmetrisk forretningsmodell for sin App Store, der den tilbyr en plattform for utviklere å selge appene sine til forbrukere. Selskapet tar et gebyr for hosting og distribusjon av appene, men kostnadene ved å utvikle og vedlikeholde appene bæres av utviklerne.
Netflix: Netflix er en strømmetjeneste som tilbyr en grunnleggende versjon av tjenesten sin gratis, men krever en avgift for tilleggsfunksjoner som streaming av høyere kvalitet og muligheten til å laste ned innhold for offline visning.