Open source forretningsmodeller refererer til måtene selskaper kan opprette og tjene penger på open source-programvare. Open source-programvare er programvare som er fritt tilgjengelig for alle å bruke, endre og distribuere. Kildekoden for programvaren blir også gjort tilgjengelig, slik at brukere kan se hvordan programvaren fungerer og gjøre endringer i den hvis de vil.
Det er flere forskjellige forretningsmodeller som selskaper kan bruke for å tjene penger på open source-programvare. Noen vanlige eksempler inkluderer:
Dobbeltlisensiering: Denne modellen innebærer å gi ut programvaren under både en åpen kildekode-lisens og en proprietær lisens. Brukere kan velge å bruke open source-versjonen gratis, men hvis de vil bruke den proprietære versjonen, må de betale et gebyr.
Tjeneste og støtte: Bedrifter kan tilby service- og supportpakker for deres open source-programvare. Dette kan omfatte ting som trening, teknisk support og tilpassede utviklingstjenester.
Abonnementsbaserte modeller: Noen selskaper tilbyr abonnementsbasert tilgang til åpen kildekode-programvare. Brukere betaler en vanlig avgift for å bruke programvaren, og selskapet gir oppdateringer og støtte som en del av abonnementet.
Freemium -modeller: I denne modellen er programvaren tilgjengelig gratis, men brukere kan betale for premiumfunksjoner eller ekstra støtte.
Open source forretningsmodeller kan være en god måte for selskaper å tjene penger på programvaren mens de fremdeles lar andre bruke og endre den. Dette kan føre til et mer samarbeidende og innovativt programvareøkosystem, ettersom brukere kan bygge videre på og forbedre programvaren for sine egne behov.
Når skal du bruke denne forretningsmodellen?
Det er noen få situasjoner der en open source forretningsmodell kan være en god passform:
Når programvaren har en stor og aktiv brukerbase: Open source-programvare kan være et godt alternativ hvis programvaren har en stor og aktiv brukerbase som allerede bruker og bidrar til programvaren. I dette tilfellet kan en åpen kildekode forretningsmodell bidra til å fremme en følelse av fellesskap rundt programvaren og oppmuntre til videre samarbeid og innovasjon.
Når programvaren har et bredt spekter av brukssaker: Hvis programvaren har et bredt spekter av brukssaker, kan en open source forretningsmodell tillate brukere å tilpasse programvaren for deres spesifikke behov. Dette kan være spesielt nyttig for bedrifter som trenger å integrere programvaren i sine egne produkter eller prosesser.
Når programvaren har sterke nettverkseffekter: Nettverkseffekter oppstår når verdien av et produkt eller en tjeneste øker etter hvert som flere bruker det. Hvis programvaren har sterke nettverkseffekter, kan en open source forretningsmodell bidra til å fremskynde adopsjon og drive verdi for brukerne.
Når selskapet ønsker å fokusere på andre områder i virksomheten: en åpen kildekode-modell kan være et godt alternativ for selskaper som ønsker å fokusere på andre områder i virksomheten, for eksempel rådgivning eller opplæring, i stedet for å selge programvarelisenser.
Når det er sagt, kan ikke open source forretningsmodeller være riktig passform for alle selskaper eller alle typer programvare. Det er viktig å nøye vurdere potensielle fordeler og ulemper før du bestemmer deg for å bruke en åpen kildekode-modell.
Hvordan bruke denne forretningsmodellen?
Det er flere måter et selskap kan bruke en open source forretningsmodell for å tjene penger på programvaren:
Dobbeltlisensiering: Ett alternativ er å frigjøre programvaren under både en åpen kildekode og en proprietær lisens. Brukere kan velge å bruke open source-versjonen gratis, men hvis de vil bruke den proprietære versjonen, må de betale et gebyr. Dette kan være en god måte å generere inntekter mens de fremdeles lar brukerne få tilgang til og endre kildekoden.
Tjeneste og støtte: Bedrifter kan tilby service- og supportpakker for deres open source-programvare. Dette kan omfatte ting som trening, teknisk support og tilpassede utviklingstjenester. Brukere som ønsker ekstra hjelp kan kjøpe disse tjenestene mot et gebyr.
Abonnementsbaserte modeller: Noen selskaper tilbyr abonnementsbasert tilgang til åpen kildekode-programvare. Brukere betaler en vanlig avgift for å bruke programvaren, og selskapet gir oppdateringer og støtte som en del av abonnementet.
Freemium -modeller: I denne modellen er programvaren tilgjengelig gratis, men brukere kan betale for premiumfunksjoner eller ekstra støtte. Dette kan være en god måte å generere inntekter fra brukere som ønsker å få tilgang til avanserte funksjoner eller få mer personlig støtte.
Det er viktig å nøye vurdere behovene til målgruppen og den potensielle verdien av programvaren når du bestemmer hvilken åpen kildekode forretningsmodell som skal brukes. En kombinasjon av forskjellige modeller kan også være et godt alternativ, avhengig av de spesifikke omstendighetene.
Her er noen eksempler på selskaper som bruker forretningsmodeller for åpen kildekode:
Red Hat: Red Hat er et programvareselskap som er kjent for sitt open source-operativsystem, Red Hat Enterprise Linux. Selskapet bruker en dobbel lisensieringsmodell, og tilbyr programvaren under både en open source-lisens og en proprietær lisens. Brukere kan velge å bruke open source-versjonen gratis, men hvis de vil bruke den proprietære versjonen, må de betale et gebyr.
MySQL: MySQL er et open source databaseadministrasjonssystem. Selskapet bruker en dobbel lisensieringsmodell, og tilbyr programvaren under både en open source-lisens og en proprietær lisens. Brukere kan velge å bruke open source-versjonen gratis, men hvis de vil bruke den proprietære versjonen, må de betale et gebyr.
Mozilla: Mozilla er en ideell organisasjon som utvikler open source nettlesere og annen internettrelatert programvare. Organisasjonen bruker en blanding av forskjellige forretningsmodeller, inkludert donasjoner, tilskudd og partnerskap, for å finansiere arbeidet.
WordPress: WordPress er et open source Content Management System (CMS). Selskapet bruker en freemium -modell, og tilbyr programvaren gratis, men lader for premiumtemaer og plugins.
GitHub: GitHub er en plattform for å være vertskap for og samarbeide om open source programvareprosjekter. Selskapet bruker en abonnementsbasert modell, og tilbyr forskjellige servicenivåer mot et gebyr. Brukere kan også velge å bruke plattformen gratis, men de er begrenset i antall private depoter de kan lage.