For å lande drømmejobben så er du nødt til å ha kompetanse på det å søke jobb. Det hadde vært kjekt om det bare var å komme med lua i hånda og spørre om en jobb, men sånn er det dessverre ikke. Noen er bedre enn andre på det å søke jobb, naturlig nok fordi det er en del ferdigheter og kompetanse relatert til det å klare å lande nettop den jobben du ønsker foran de andre som søker på stillingen.
DayPay sin guide skal hjelpe deg med å perfeksjonere de ferdighetene som er relevant for å kunne lande den jobben du søker, ved siden av kompetansen du selv har inn mot jobben selvfølgelig. Vi gir deg ressurser som maler, eksempler, videoklipp, podcaster og mye mer relevant for det å søke jobb.
Alt du trenger for å skrive CV
Intervju prosessen er det mange som finner vanskelig, ikke bare det å forberede seg, men å vite hva en skal si er ofte mer vanskelig.
Forberedelser og gjennomføring av jobbintervju
En guide rundt intervju spørsmål – Hordan burde du gå frem?
Jobbsøker tester er i ferd med å bli mer og mer vanlige. Hvor effektive mange av testene er kan ofte være varierende. Og selvom mange tester er gode og verifiserte, så kommer det i stor grad enn på den som bruker testene, og den personens kompetanse. Uansett som jobbsøker, så er det viktig å forholde seg til at denne type tester finnes i evaluering av kandidater til stillinger. Så uansett hva en syntes om denne type tester, så er det noe en er nødt til å forholde seg til.
Jobbsøker tester – IQ, ferdighet og personlighetstester
Tilnærming til å være en jobbsøker
Det å være jobbsøker er en fulltidsjobb i seg selv. Det er jeg ganske sikker på at du har hørt før fra flere hold, spesielt om du har søke jobb en stund. Det trenger jo ikke akkurat være sånn, det å søke jobb kan automatiseres ved å lage prosesser som alt mulig annet.
En hører jo ofte historier om noen som har søkt jobb lenge, kanskje uten å gjøre særlig innsats. Også hører en jo ofte historier om noen som har levert hundre søknader, uten å få svar på noen av de. Det er jo også historier om mange som har vært på 10 jobbintervjuer, og ikke fått noen av jobbene. Det er ikke sånn at du skal sitte flere timer hver dag og få avslag etter avslag på det du søker. Da gjør du mest sannsynlig noe galt i tilnærmingen din til arbeidsmarkedet.
Om du kjenner deg igjen i noen av situasjonene som er beskrevet over, så er det tilnærmingen det er noe galt med. Da er det en eller annen feil i tilnærmingen din med enten at du søker på noe du ikke er kvalifisert til. Eller at jobbsøker kompetansen din trenger en oppussing. En ting er å ikke vite hva en skal gjøre, så da gjør en heller ingenting. Om en har levert hundre søknader uten respons, så er det noe galt med enten hva du søker på, eller søknads dokumentene. Om en når frem til 10 intervjuer, så er det åpenbart at en er kvalifisert, og at søknads dokumentene holder mål. Men mest sannsynlig så er det noe galt med intervju prosessen i seg selv.
Uansett hva grunnen er, så er det masse ressurser du kan benytte deg av her på DayPay til å lande drømmejobben din. Du vil finne lenker ti det meste av nytte metoder og tilnærminger til det å tilnærme seg arbeidsmarkedet. Og du vil finne en hel haug med ressurser du kan benytte deg av.
Hva svarer du på intervju spørsmål?
Du vil få en hel haug av råd fra alle kanter på hvordan å tilnærme deg arbeidsmarkedet. Sannheten er nok at det ikke er noen fasit på det, da ville jo det bare vært å publisere en fasit. Det er en hel haug med kompetanse tilknyttet det å søke jobb, å lære seg alt er helt unødvendig. Men å forstå to små ideer i tilnærmingen din kan være viktig.
Den ene er å forstå at i havet av alle mulige tilnærminger, så er det mye som du absolutt ikke burde gjøre og mye du absolutt burde gjøre. Det andre er å forstå tilnærmings vinkelen de rådene du får kommer fra. Hvilke profesjon har personen? Det som ofte blir oversett er biasene disse rådene har når de kommer fra ulike “eksperter”.
En gruppe som er helt ekstreme på å uttale seg om CV og søknad er de som jobber på den andre siden av bordet. Rekrutterere, HR konsulenter og rådgivere er ivrige på å komme med tips, der en ofte får servert at de ser på CVen kort tid, før den fyker i søple om det ikke har det de ser etter.
Rekrutterere uttaler seg ofte for å få trafikk til det de driver med naturlig nok, det å skape et navn for seg selv eller en bedrift. Men det er viktig å se på rådene de gir og den åpenbare biasen de bærer med seg. Ofte så er det uttalelser på hva de foretrekker å få på pulten sin, som i og for seg er greit nok. Men de små detaljene på tilnærming finner du andre steder, det er de små lommene som du fyller inn din unike informasjon, det som gjør deg til en match for stillingen. Ikke minst den mellom- menneskelige kompetansen din, den spiller en stor rolle i ditt møte med folk generelt.
Arbeidssøkers tilnærming til arbeidsmarkedet
De fleste arbeidssøkere har en tilnærming til arbeidsmarkedet at jobb det er noe en bare må ha. Vi blir jo lært opp fra vi er unge til at vi skal ha en jobb, og at vi kommer til å ende opp med en eller flere jobber en eller annen gang. Så vi tilnærmer oss ofte arbeidsmarkedet med at vi bare skal ha en jobb, og vi har jo ofte en god ide om at vi er flinke på å bidra og vil gjøre en god jobb. Så blir en skuffet ved avvisning og ved flere avvisninger så trigger forsvarsmekanismer inn som “da gidder jeg ikke bidra i det hele tatt” eller at en synker inn i seg selv og blir mindre produktiv. Om du kjenner deg igjen, så er det en feil tilnærming til arbeidsmarkedet.
Det som er viktig å forstå, er at du som arbeidssøker er et produkt. Du kan se på deg selv, det du kan, hvem du er og til syvende og sist dine evner til å kommunisere og samarbeide med andre og din evne til å løse konkrete problemer en bransje har som din verdi.
Det høres jo veldig kynisk ut at en skal se på seg selv på den måten. Men realiteten er at ved å gjøre det, så er det mye lettere å faktisk klare å tilnærme deg arbeidsmarkedet med å kunne gi verdi på det rettet stedet, som vi kunne gi deg betalt arbeid.
Arbeidsgivers tilnærming til arbeidsmarkedet
Arbeidsgivere har som vi var inne på en helt annen tilnærming til arbeidsmarkedet generelt. De sitter på et problem som skal løses. Enten det er et operativt problem, der rutiner er definert og jobbet inn, en fast on-boarding til stilling og det hele. Så er de interessert i en som kan løse de problemene som er satt. Om du kan se for deg et samlebånd, så er du interessert i deler på dette samlebåndet som gjør jobben. Igjen litt kynisk å se det på den måten, men om du klarer å visualisere arbeidet de gjør i en sånn situasjon, og definere ditt bidrag, så vil det være så mye lettere å få en jobb.
Det samme gjelder med arbeid der det ikke er like definert hvordan en jobber. Om en jobber der det blir mer lagt vekt på eksterne faktorer som nettverket en har, eller kompetanse som er noe mindre operativt og resultatdrevet, som lederskap eller mer unike funksjonær roller. Så er det viktig å ha fokus på hvilke resultater du har produsert før, det er ofte vanskelig å kunne trekke dette ut fra hvilke kompetanse du har på papiret. Som i en operativ stilling vil det være mye lettere å kunne se om du vil kunne møte de kravene som trengs for å løse jobben. Er du f.eks en regnskapsfører, så er det jo åpenbart at du vil kunne gjøre den jobben samlebåndet krever når du er autorisert. Når en har fått bekreftet din evne til å samarbeide og kommunisere fra referanser, så vil en ganske raskt ha svar på om du vil være en kandidat som vil kunne gi verdi til det som i dette tilfellet er et regnskapsbyrå sitt produkt.
En bedrift ser med andre ord på det med arbeid som noe helt annet enn det en arbeidstaker gjør naturlig nok. Om du klarer å se for deg hvordan en arbeidsgiver se på arbeidskraft, og at den verdien du skal produsere skal være større en lønna de og kostnadene ved å ha deg ombord som et minstekrav. At en klarer å se hvordan et selskap ser på risiko, noe det er å ha et ansettelses ansvar. Så vil du ha et bedre utgangspunkt for å lage bedre søknads dokumenter.
Hva er kompetanse i en arbeids sammenheng
Kompetanse er generelt det en kan. Det finnes en hel haug med ulik kompetanse og kompetanse sammensettinger. Du kan se på kompetanse i en arbeids sammenheng som det du kan som kan skape verdi for det en arbeidsgiver driver med, og den retningen de er på. Det er den delen av kompetansen din du skal fokusere på, og minst mulig alt det andre. Selvom mye av det sikkert kan være interessant som et samtaleemne, reflektere rundt hobbyer eller annet. Så skal altid fokuset ditt være på den relevant kompetansen for stillingen du søker. Og i noen tilfeller om du har kompetanse du vet kan hjelpe bedriften på retningen de er på. For å identifisere dette, så kan det lønne seg å vite hvordan du skal gjøre forarbeidet før du søker. Eller analysene og kartleggingene om vi kan være så dristige å bruke sånne avanserte ord. For det å søke jobb er eller burde ikke være avansert på noen måte, selvom noen prøver å få det til å fremstå sånn.
Det du er nødt til å gjøre er å analysere behovet arbeidsgiver har og hva du har å tilby i den retningen. Vanskeligere enn det er det ikke. Det er jo selvfølgelig noen triks du kan gjøre her og der for å gjøre dette lettere, og skape en prosess av det. Kanskje til og med en plan i en eller annen karriere retning om en har det i planene. Du kan lese mer om karriere og tilnærming videre i artikkelen.
Du er uansett nødt til å gjøre et forarbeid på hvilke kompetanse du har, eller kan erverve deg over tid. Men om du søker jobb nå, så er det den kompetansen du sitter på nå som teller. Og du er nødt til å gjøre en stillingsanalyse, som er så enkelt som å se på hva stillingen krever. Eller en eller annen form for analyse på hva bedriften gjør, hvilke retning de beveger seg i og hvilke mål de har, hva de mangler etc. Og se hva du kan tilby deretter.
Tilnærminger til arbeidsmarkedet
Arbeidsmarkedet har forskjellige typer tilnærming, det heter jo et arbeidsmarkedet av den enkle grunnen at det er et marked. Det er et sted der arbeidstakere tilbyr kompetanse, og arbeidsgivere kjøper kompetanse. Som alle marked, så defineres verdien på produktet, som er personens kompetanse både til å samarbeide og til å løse spesifikt problemer av verdien personen kan bidra med, og av tilgang og etterspørsel for den type kompetanse.
Det er mange typer tilnærming til det å tilby den kompetansen en sitter på til en sånn type marked. Det de fleste kjenner til er jo ordinært arbeid, altså at en blir ansatt et sted. De fleste tenker at en er nødt til å ha en eller annen utlyst stilling fo å få jobb. Der en finner tilnærminger til det å søke etter jobb. Men sannheten er at det trenger ikke nødvendigvis å være en utlyst stilling fo å kunne tilby kompetansen sin. Det å skrive en åpen søknad er ofte like lurt i mange tilfeller. Da tilnærmer en seg først ved å definere behov en bedrift en sikter seg inn hos har, og sender en åpen søknad til bedriften.
Variasjon finnes ikke bare i tilnærminger til hvordan en kan søke om jobb, men også hvordan et arbeidsforhold er organisert. Mange bedrifter har ulik tilnærming til hvordan de organiserer seg, og det kan i stor grad hende en møter på ulike ansettelses former. I noen tilfeller innenfor loven, andre i gråsoner, og noen til og med ulovlige.
De fleste kjenner til fulltids og deltids ansettelser. Og vet hva de innebærer. Men noe som ofte dukker opp er det å være “innleid”. Kort forklart så vil det si at en er ansatt gjennom et eget selskap, og arbeider for arbeidsgiver på den måten. Det loven er ment som rundt en sånn type ansettelses form, er at en har en eler annen type freelance tilknytning. En stiller med eget utstyr og tar egen risiko tilknyttet oppdrag. Og en skal ikke være en fast del av det operative bedriften driver med. Mange bedrifter missbruker denne ansettelse formen, i noen tilfeller i brud med norsk lov. Noe som er greit vær klar over. Det du bytter bort ved å ha et slikt ansettelsesforhold er sikkerheten du har som ansatt i Norge, du stiller dårligere ved å ha en feil tilknytning til det å være freelancer. Om det er en ansettelseform du kunne tenke deg, så les den omfattende guiden vi har på det å jobbe som freelancer
Andre velger å jobbe gjennom eget selskap, noe som frister for mange men som er vanskelig å få til for de fleste. Noe som ofte gjør at de økonomiske gevinstene ved å arbeide i eget selskap ofte er høyere enn en vanlig jobb. Det må ikke forveksles med det mange ofte tenker på med å kunne jobbe fram hvor som helst, og kunne jobbe når en vil. Noe som i større grad er blitt en populær trend nå. Da kan det lønne seg å heller lese om hvordan å bli en freelancer.
Når det gjelder det å starte eget selskap så arbeider en etter å skape noe, som gir verdi i en større skala en sin egen tid og arbeidskraft. Så åpenbart så er det å skalere en sentral del av dette. Og en del av det å skalere er å ansette andre. I starten så er en jo en del av alle elementer av bedriften, og har “mange hater” som en ofte kaller det. Men målet er etterhvert å trekke seg ut fra det operative, og kunne bli en beslutningstaker. Det er verdt å nevne denne tilnærmingen til arbeidsmarkedet, selvom den er utenfor det de fleste tenker på når en søker jobb. Men vi har en solid guide til hvordan å starte sitt eget selskap også her på DayPay. Så ta en kikk på den omfattende guiden om du ønsker å lære i den retningen.
Hvordan gjøre stillingsanalyse?
Hvordan gjøre kompetansekartlegging?
Hvordan gjøre et godt intervju?
De fleste kjenner en eller annen form for bekymring, spenning eller angst tilknyttet et intervju. Det er en følelse av at det ikke er du som er i kontroll, så naturlig nok så er ikke det en god følelse. Og selvom det er så sant som det føle ut som, så er det sjeldent noe sørlig god ide å prøve å ta tilbake den kontrollen en føler en ikke har. Men en ting du kan gjøre, er å gjøre det til en god opplevelse for både deg og personen/ personene som intervjuer deg. Noe dyktige intervjuere også gjør, vell vitende om at du vil få mye mer ut av en kandidat når de er komfortable med situasjonen de er i. En god rekrutterer vet at det vil gagne alle, så om du også klarer å møtes der, så utstråler det noe som kan gagne deg på mange måter.
Hvordan gjøre et godt jobbintervju?
En ting som er viktig å huske er at de som intervjuer deg, også bare er mennekser. De har de sammen biasene, de sammen følelsene, den sammen tilnærmingen til å forstå ting som alle oss andre. Og selvom det en dyktig rekrutterer ofte er klar over biaser en har i sin egen rolle. Så er en fremdeles påvirket av de mange ulike inntrykkene en får. Så her har du noen gode men svært enkle råd du kan ta med deg videre til intervjuet du skal på.
Prøv å tilnærm deg de ulike biasene de fleste rekrutterere har på en god måte. Du har helt sikkert hørt det at vi får et inntrykk av folk de første 3 sekundene vi møter noen. Det er mye sant i det, så prøv å gjøre et godt førsteinntrykk på alle helt fra du kommer til parkeringsplassen frem til du drar derfra og er ute av syne for alle. Det er ikke uvanlig å spørre om andres meninger i organisasjonen. Prøv også å “nøytralisere” noe av deg selv, om en kan kalle det for noe sånt. Det som menes med det, er å gjøre minst mulig for å skape en negativ assosiasjon rundt seg selv på typiske ting som kan være triggere som koster lite å gjøre noe med. Det sies jo det at en skal være seg selv, det er jo vell og bra det. Men i noen tilfeller så kan det lønne seg å blende noe inn. Om en f.eks tilhører en sosial gruppering der det er vanlig å ha ring i nesa, eller en spesiell form for klesstil. Så er det viktig å være klar over at du ikke kjenner den som skal intervjue deg. Selvom det føles som en ide å være seg selv, så vet du ikke hva den andre personen assosierer med det samme du selv har positive ideer til. Å nøytralisere den type ting, er ofte en god ide. Det samme gjelder om en har som vane å bruke mye og sterk parfyme. Du vet ikke hva slags assosiasjon denne personen har på den type lukt, eller om personen er sensitiv for sterke lukter. Noe som gjør opplevelsen netativ for intervjueren, og som sagt så er vi bare mennesker, så det kan ha et negativt utfall selvom det ikke burde det. Så gir den tankegangen mening? Prøv å gjør litt research på hva slags arbeidskultur, kleskode og annet som er på plassen du har søkt jobb. Om du klarer å tilpasse deg å oppleves som en god fit på de små detaljene tilknyttet det, så har du gjort et godt forarbeid.
Hvordan forholde seg til referanser
Et paradox som mange møter på er at mange bedrifter krever en referanse liste når du søker. Så er det jo helst sånn at en skal spurt de en har satt opp som referanse om de kan være referanse på forhånd.
I “gamle dager” for de som husker det, fikk en beskjed om å fiske frem referanser når det allerede var klart at du var en aktuell kandidat. Gjerne da etter jobbintervju og etter en har fått beskjed om at en er aktuell eller at det står mellom noen få personer om stillingen.
Det er forståelig fra de som ansetter sin side at de bare vil ha alt på bordet klart, og de vil kunne gjennomføre den prosessen de har med en rekruttering raskere. Dette er spesielt sant for rekrutteringsbyråer. Noen ganger blir en avvist fra stillingen for uferdig søknad. Det som er sunn med en sånn tilnærming er at det tiltrekker seg i stor grad arbeidsledige, som er på jobbjakt. Noen som allerede har spurt referanselisten sin, og har den klar. Noen som er i tilsvarende jobb, og søker kanskje etter andre muligheter eller tenker på å bevege seg andre plasser, de en faktisk ofte burde søke faller ofte fra. Det er ikke alltid hensiktsmessig å kontakte referanser for den kategorier, fordi de fortsatt er tilknyttet en jobb. Så er det ikke alltid en faktisk vil ha en jobb etter et intervju. Dette er en problemstilling de færreste rekrutteringsbyråer lufter for kundene sine, og om de føler seg truffet så har de ofte en unnskyldning med at folk kan ringe. Noe som ikke skjer.
Så som du ser, så er det med referanser en problemstilling for de aller fleste, og det finnes en rekke flere dimensjoner til det enn den jeg beskrev. Men når det er et problem for en etablert yrkesgruppe, så er det ofte et problem for mindre etablerte yrkesgrupper også.
Det beste ville jo selvsagt vært å ha en tilnærming der du har et system der folk kan logge seg inn og du har ramset opp 200 video referanser på hvor dyktig du er til å gjøre jobben din. Akkurat som mange agencies eller high end freelancere gjør. Men det er jo ingen som har ressurser til det, om en ikke er i “gamet” med å stadig finne nye “arbeidsgivere”, noe nettop den kategorien er.
For vanslige ordinære arbeidstakere må en nøye seg med navn og telefonnummer på ofte 3- 4 referanser. Så hvordan tilnærmer du deg det? Som sagt så er det alltid lurt å spørre på forhånd om du kan bruke noen som en referanse. Du burde også spørre dem på forhånd hva de syntes om deg i arbeidssammenheng og hva de evt. vil si til en potensiell arbeidstaker. Du ønsker jo referanser som ikke bare sier noe positivt om deg, men også at det er en viss sammenheng mellom hva som blir sagt. Selvom det ofte er sånn at referanser vil gi ulik tilbakemelding, så er du ikke bare interessert i å få bekreftet at enn vil gi deg en god referanse. Men det kan også hende at en opplever deg som f.eks energisk og pratsom, og en annen opplever deg som rolig og tenkende. Eller andre beskrivelser som ikke er helt sammenhengende. Da burde du ha en forklaring tilknyttet dette klart. I sånne sammenhenger kan en jo klare å f.eks fremstå som en som klarer å tiltre ulike roller og funksjoner i teamet med riktig forklaring.
Karriere og videre utvikling
De som er interessert i karriere og vet hvor de vil, de vet ofte hva som skal til for å nå de målene. Det en burde vite da er sitt nåværende ståsted, og hva en må gjøre for å nå de målene en ønsker seg. For å gjøre det er en nødt til å ha en plan, og en strategi for å gjennomføre planen for å nå de ambisjonene en har.
Hvordan tilnærme seg å skape en karriere?
Tankesett og selvutvikling tilknyttet arbeidsmarkedet
Diskriminering i arbeidsmarkedet